Gjør sin plikt i sitt distrikt

Skal det bli sving

på sakene, må Gissegutt

tilkalles.

Av Lars Rekaa

Fredag kom han til Søgne. Der

skal han sørge for avkom i geitegården

til Wenche Kjær på

Liane.

Både mamma Olga og datteren

Otilie skal bedekkes. Gissegutt

skal gå sammen med de

to geitene en måneds tid. Til

sommeren – etter fem måneders

drektighet, kommer det

forhåpentligvis killinger.

Boergeiter

Gissegutt er i likhet med Olga

og Otilie av geiterasen boer.

Opprinnelig kommer rasen fra

Sør-Afrika. Den gir ikke melk,

men regnes som en kjøttrase. I

Norge brukes boergeiter først

og fremst som hobbydyr. De er

blant annet ypperlige til å rydde

vekk kratt og vegetasjon i heia.

Boergeiter er dessuten rolige

og menneskekjære dyr.

Mange velger derfor å bruke

geitene som kjæledyr, slik som

på Liane.

Boergeitene skiller seg fra de

vanlige norske rasene på fl ere

måter. De er vesentlig større, ei

voksen geit veier gjerne 70–90

kilo. En boerbukk kommer fort

opp i 120 kilo. Som andre afrikanske

raser, har boergeitene

hengende ører.

Gamle kjente

På Liane slipper Gissegutt i

hvert fall å omgås fremmede

damer. Han og Olga er gamle

kjente. Faktisk er Spind-bukken

allerede far til Olgas første

kull.

Otilie er imidlertid et nytt bekjentskap.

Otilie er da også mest nysgjerrig

på nykommeren. Gissegutt,

derimot, er mest opptatt

av Olga. De stanger litt vennskapelig

borti hverandre. De

snuser på hverandre. Så blir

plutselig Otilie veldig beskjeden

og spretter opp på en stein

for å se på de to andre sånn litt

fra oven.

Dramatisk historie

At Gissegutt – offi sielt heter han

forresten Haviks Agri – nå reiser

rundt og nedlegger damer

på løpende bånd er egentlig et

under. Dyrlegen trodde ikke

han kom til å vokse opp.

– Han kom i mammas mage

fra Danmark for fi re år siden,

forteller eieren, Selma Hansen

fra Havik i Spind.

– Der fi kk han en infeksjon

før han ble født. Han veide bare

1,8 kilo. Jeg matet ham med en

engangssprøyte. Det er et under

at han overlevde, forteller hun

til Budstikka.

Overlevde gjorde han. Men

dermed var det ikke gitt at han

skulle settes i avl.

– Det var ikke meningen,

men vi bestemte oss for å gjøre

et forsøk. Og så ble avkommet

så ualminnelig fl ott. Så nå er

det oppgaven hans å sørge for

boer-killinger på Agder, sier

Selma Hansen.

IKKE MAS: Gissegutt har det ikke travelt. Egentlig er han mer opptatt av høyet Wenche Kjær lokker med enn av geitene som venter på ham.

Jostein Sakkestad passer på at Spind-bukken ikke stikker av.